En (innimellom varm) kynikers verden

Jada, det er lenge sida sist gitt… Så jeg tenkte jeg skulle oppdatere litt.

Har det skjedd ting sida sist? Så klart det har. Jeg har kanskje ikke vært på sportsbar og snakket noe mer med middeladrene menn, men jeg var på Snoop og Diddy-konsert. Who would have thought, right? Men jeg blei faktisk positivt overraska. I bunn og grunn er det ikke konserten som er poenget med den hendelsen. Det var Sabrina sin kommentar på vei til spektrum: “Håper ingen ser at jeg har røde sokker.” (Oh no, what if they did?!?!) Det hadde selvfølgelig vært katastrofe, sant?

Så vil jeg gjerne bruke litt tid på å skrive om gutter. Ikke én spesiell, men gutter generelt. Jeg er selvfølgelig klar over at mange gutter ikke vil kunne plasseres i denne generaliseringen. Jeg er ikke så full av fordommer mot gutter at jeg tror de alle er like. Men dene typen gutter er de som sier de kan vente på deg for alltid, men uka etter allikevel har funnet seg ei ny dame. Jeg sier jo ikke at de faktisk SKAL vente på henne for alltid, men hva med å si ifra når de ikke gidder mer? I stedet for å bare unngå henne. Jeg kommer antageligvis aldri til å skjønne meg på gutter. Men det skal sies at jenter antageligvis ikke er mye bedre. Det er mye drama med jenter, helt klart. Men for MIN del, så prøver jeg alltid å i det minste være ærlig, fortelle folk hvordan det ligger an, sant? Men kanskje jeg nå har nådd et punkt hvor jeg skal prøve noe nytt? Noen damer som melder seg?

Nok om det …

Jentesnakk har det jo vært nok av i det siste. Og ei venninne (neida, jeg skal ikke si hvem, for hun var litt flau) snakket om en bok hun hadde lest (som, ja, jeg og Stephanie hadde gitt henne). Og uten for mye detaljer så kom vi inn på dette fordi vi snakket om is. Vi skulle nemlig kjøpe oss is (været har vært så fint i det siste vettu), og så sier hun at hun har is i frysern. Men den var visst ikke til å puttes i munnnen, no sir. Den geniale kommentaren hennes, er århundrets kommentar by the way, var som følger: “Den er til å putte i tissen”. Jeg har aldri ledd meg så skakk i hele mitt liv. Og etter en stund så gikk vi og kjøpte is. Den typen man spiser og putter i munnen.

Dette blir nok ikke en veldig lang oppdatering (beklager så meget), men jeg håper du fant den sånn passe interessant uansett…

Nå er det snart påske og påskeferie og jeg tar imot alle påskeegg med et smil, for det ser ikke ut til at jeg får noen i år. Ja, bu-hu meg.

Helt til slutt må jeg jo få sagt at jeg og Sabrina har kommet opp med en ny variant av yatzy. Den har vi døpt taper-yatzy og allerede her kan man jo få et hint om hva som er poenget. Om igjen å få minst poeng! Men for at man ikke skal kunne svindle seg til en seier ved å f.eks ikke spare på noe som helst  derfor stryke overalt, lagde vi noen regler. I første runden må du spare på 1′erne hvis du får noen og 2′erne hvis du får noen osv. I neste runde får du full pott hvis du feks ikke får et par, to par osv. Det endte jo selvfølgelig med at vi fikk høyere poengsummer enn noensinne og taper-yatzy gikk jo litt i mot seg selv. Men det var artig for oss alikevel. Sånn passe overtrøtt og med en nyutviklet måte å “kaste” terningene på. I stedet for å faktisk kaste dem, rister du dem i henda og slår hånda (med terningene i) ned i madrassen (ja, vi satt i senga) slik at terningene ligger der med de tallene som gjelder opp. Like artig hver gang vi banka terningene ned i madrassen. Jepp-jepp…

I morra skal vi nemlig kjøpe sprit og kritt og hoppe paradis. Hvor herlig blir ikke det?

Takk for i dag, over og ut!

Så var vi ute og så Liverpool mot Barcelona på BelFry’s. Koselig nok det, noen pils rikere (eller fattigere, alt ettersom…) kom vi (ja, jeg og Sabrina) i kontakt med to karer. Det var riktignok etter kampen og etter at Sabrina hadde driti seg ut når det gjaldt t-banetidene. (Når klokka er 23:20 er den ikke ti på halv ett nei, den er ti på halv tolv! Selv om hun hele kvelden sa vi måtte gå kvart over elleve. Forstå det den som kan.) Men uansett… mens jeg var ute og tok litt frisk luft med Erik, hadde Bjarte snakka til Sabrina (som forøvrig satt helt i sin egen verden og ikke fikk med seg noe som helst før han nærmest ropte henne i øret) og spurt henne om hva hun dreiv med. Så når vi kom inn igjen, og Erik måtte gå fordi, ja, han skulle vel hjem, blei vi sittende og snakke med Bjarte og Håvard (som de het, selv om de måtte påpeke at vi ikke hadde spurt dem om navnet deres før vi nesten skulle gå). De var jo egentlig to koselige karer, som spurte oss hva vi dreiv med. Og når vi kom inn på at jeg studerer nordisk (noe Sabrina syns er ufattelig kjedelig) og at jeg derfor liker å skrive. “Lise har jo blogg”, sier Sabrina, og før jeg vet ordet av det, har de fått adressen til siden. Jada, de spør jo litt om hva jeg skriver om da … Ja, hva skriver jeg egentlig om? Tanker som burde forbli usagte? Andre ting? Barnslige? Tja, denne bloggen er jo meg i et nøtteskall egentlig.

I baren sitter det en kar som sikkert oppfant dette med rørleggersprekk. En liten stund vurderte jeg å gå bort å legge en femtiøring i sprekken, men før jeg fikk summa meg hadde han reist seg opp. Litt kjipt, men jeg veit jo ikke om jeg hadde gjennomført det da. Men jeg hadde en skikkelig umorsom (neida, ikke et ord, men jeg bruker det allikevel; HAH), men morsom for meg, kommentar i mente. “Jeg visste ikke hvor jeg skulle legge driksen, før jeg så deg” Ha-ha, really funny, right? Nei.

Men etter å ha snakka med Bjarte og Håvard i en liten stund bestemte vi oss for å rekke t-banen (studenttiden gir ikke rom for taxi), og som alltid snakka jeg og Sabrina bare om crap på t-banen. Sabrina kommer opp med et dilemma til meg: “Hvis du fikk mensen, ville du latt det blø gjennom og gått med blod på buksa uten muligheter for å skjule det, eller ville du satt deg på huk og fått på plass en tampong?” Jeg kunne ikke annet enn å le og fortelle at dette måtte på bloggen. Men dere skulle bare visst hvor lenge jeg strevde for å komme på det igjen nå når jeg skriver. Jeg spurte Sabrina også men vi kom ikke på det. Istedet kom vi på andre ting vi snakka om på Peppe’s tidligere på kvelden. Som for eksempel som at Sabrina hadde sølt i hakket… Riktignok var det ikke helt slik det var, men det var et hakk i bordplata foran henne og hver gang hun så det trodde hun at hun hadde sølt der. Men så var det bare et hakk. Jeg hørte (selvfølgelig) feil, og trodde hun hadde sølt i hakket. Når gjenopptok dette i dag kom vi på en eller annen måte frem til “Sølt i hakket og klump i buksa”, ikke spør engang. Jeg veit ikke hvorfor. Og du som leser dette syns sikkert det høres ufattelig barnslig og kjipt ut, men (jeg lover) jeg og Sabrina lo oss nesten blaute i buksa.

Så for å oppsummere gårsdagen har vi lært at karer på 36 år ikke nødvendigvis prøver å komme ned i buksene våre, at t-baneturer kan være morsomme, at noen øl er bedre enn ingen øl og at siste t-banen går sånn ca ti på halv tolv … eller var det ti på halv ett, kanskje ..?

 Takk for i dag, over og ut!